To spennende norske premierer på fredag!!

I all Oscar-støyen er det kanskje fort gjort å glemme at to av vår-halvårets mest spennende norske filmer har premiere på fredag; Berlin-aktuelle Fjellet og Jørgen + Anne = sant. Jeg har enda ikke sett noen av dem og gleder meg til begge. Fjellet er Ole Giævers langfilmdebut, etter å ha gjort seg bemerket med den lange kortfilmen Sommerhuset. Ole Giæver har jobbet lenge med å prøve å få produksjonsstøtte fra NFI, men innså til slutt at han måtte endre fokus mot å heller tenke på hvordan han kunne lage film uten støtte. Han lagde noen premisser for seg selv – som at filmen kun skulle ha to skuespillere og få locations, deretter lagde han manuset. Manuset handler altså om et lesbisk par som etter å ha mistet sin sønn har sklidd helt fra hverandre – de drar derfor på en fjelltur for å finne tilbake til hverandre. Et intimt samlivsdrama i naturen på høyfjellet, med kun de to skuespillerne Ellen Dorrit Pedersen og Marte Magnusdottir Solem og fjellomgivelsene i bilderuta, så gjør det filmen til et spennende og særdeles ambisiøst prosjekt. Premisset er ypperlig, men jeg er veldig spent og en smule skeptisk til at Giæver har mestret filmens store utfordringer. Det skal stor fortellerkunst til at filmen klarer å holde intensiteten oppe og fremme en dramaturgisk utvikling – samtidig stiller det enorme krav til skuespillerne som alene skal bære filmen. Uansett et veldig spenstig prosjekt og jeg gleder meg stort til å se resultatet, og om jeg frykter en litt ujevn fortelling kan vi nok være sikre på et nydelig foto i flotte naturomgivelser.

Trailer til Fjellet

Jørgen + Anne = Sant ser ut til å bli en fest av en film! Det er den for tiden sykt lykkelige Anne Sewitsky sin andre langfilm, og hun har med disse to filmene tatt seg frem på den norske regissør-stjernehimmelen (om det virkelig er noe som kan kalles et da!) på rekordtid! Denne filmen er en filmatisering av Vigdis Hjorts populære roman og plasserer seg tilsynelatende i en god norsk barnefilmtradisjon med sterke innslag av nostalgi, humor og melankoli. For  de som er godt bevandret i norsk barnefilm så synes jeg filmen ser ut som en kombinasjon av det beste fra Torun Lians Ikke Naken og Hilde Heiers Lille Frk. Norge – med andre ord; en Ikke naken på syre! Hovedkarakteren Anne har opplagte paralleller til Selma fra Ikke Naken, en veslevoksen og litt guttete jente, som plutselig blir bergtatt av forelskelsen og kjærligheten – og med det vokser kvinneligheten og alt som følger med. Begge disse karakterene bærer nok mye arv fra de klassiske jentekarakterene i norsk film; først og fremst Frida fra Frida – med hjertet i hånden og Maria fra Bare skyer beveger stjernene. Ellers ligner filmens humor og energi mye på høsten barnefilm-slager Keeper’n til Liverpool, som jeg dessverre ikke har sett og som nylig vant Krystallbjørnen i Berlin i konkurranse med nettopp Jørgen + Anne = Sant . Begge filmene ser ut til å benytte seg mye av fantasi- og drømmesekvenser, og har tilsynelatende mange likheter. Det at filmen bærer mye likheter og inspirasjon fra andre norske barnefilmer er ikke noe å kimse av – for er det noe vi er gode på i Norge så er det nettopp det – spesielt barnefilmer om kjærlighet med innslag av melankoli. I formspråket later det imidlertid til at Jørgen + Anne = sant bringer med seg en del nytt. Etter hva jeg har sett og forstått så har den mye bruk av håndholdt kamera og karakterene snakker tidvis rett til kamera og forteller – på den måten får filmen litt en hjemmevideo-estetikk og følelse, noe som kanskje kan bidra ekstra til en nostalgisk stemning. Men først må vi se filmen;)

Jeg var så heldig å se noen klipp fra filmen på Blått Lerret for en tid tilbake, og de klippene jeg ble servert førte til at dette er den norske filmen jeg gleder meg mest til før sommeren! Det virker som om filmen trykker på alle de rette knappene for oss voksne som liker å se barnefilm!

Trailer