Hvor skapes filmen? Hvor er filmens «hjerte»?

Filmbransjen er en særpreget bransje i sin mellomposisjon mellom den i større grad frie og individuelle kunsten, som malerkunsten og litteraturen, og kapitalisme og næringsliv. Balansegangen mellom børs og katedral er en stadig tilbakevendende debatt om film, og særlig norsk film. Som Nina B. Andersson skriver i boka Filmens hjerte – Produksjonskontoret; ”Film er et kulturelt og kunstnerisk produkt og samtidig del av en større næringskjede som er avhengig av lønnsomhet.” I så måte er hver film en strid mellom den ideelle kunstneren og de som sitter med budsjett, regnskap og kalkulator.  I min romantiske holdning til filmen kobler jeg den nesten utelukkende til filmens regissør – den kunstnerisk ansvarlige – og plasserer ”filmens hjerte” hos regissøren. Men som vi alle vet er det en sannhet med store modifikasjoner – en filmproduksjon er jo så mye mer. Vi liker å sette et skille mellom Hollywoods studiofilm og den europeiske ”art cinema” – eller personlig film.

Den generelle norske filmen ligger i sitt vesen nærmere den amerikanske modellen. Boka Filmens hjerte – produksjonskontoret er en omfattende beskrivelse av alle ledd i en filmproduksjon fra idé til lansering – og den er satt til norske forhold, med norske eksempler. Det gjør boka interessant og lærerik. En oversiktelig innføring i filmproduksjon i Norge. Som kan stå som et lite tips for alle filminteresserte, og for meg personlig som en påminnelse i mine stadige angrep på norsk films mangel på kunsteriske visjoner.